 |
Gåsemure - Potentilla anserina
| Navn | Gåsemure |
| Samisk navn | Suorbmarássi |
| Latinsk navn | Potentilla anserina |
| Familie | Rosefamilien |
Herdighetssone  |
 |
| Frøbehandling |
VS4 + KS6 |
| Spiselig |
 |
| Medisinsk |
 |
| Kjente farer | Ingen kjente |
| Bladfellende/Eviggrønn | Bladfellende staude |
| Ytelsesevne |
3 |
| Jorddekkende egenskap |
2 |
| Jordsmonn |
 |
| Skygge/sol preferanse |
 |
| Skygge/ Sol toleranse |
 |
| Fruktbarhet |
SF |
| Frø | Kommer for salg |
Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.
Bladfellende staude som blir ca 30 cm høy og 1 m vid. Sprer seg raskt via jordløpende røtter. De tykkere lagringsrøttene (ikke jordløpende røttene) kan spises og høstes fra tidlig høst og gjennom vinteren. Hver plante produserer 1-6 lagringsrøtter som blir ca 15-30 cm lange og 3-7 mm tykke. De er sprø og full av stivelse, og kan lett tørkes og lagres for lengre perioder. Røttene kan stekes eller kokes i 10 minutter og har en god nøtteaktig smak. Unge skudd er også spiselige på våren. God jorddekker som tolerer fottrafikk. Vanlig viltvoksende langs strankanter (både langs sjø og innsjø) i hele landet, men også langt fra sjøen helt opptil 900 meters høyde. Her til lands har det også vært vanlig å spise røttene i trange tider.
Urtekildens Planteleksikon om Gåsemure
Formering av gåsemure
: Lett : Noe vanskelig : Svært vanskelig
Frø:
Deling: Tuedeles på våren. Kan også med hell deles resten av vekstsesongen.
Skadeinsekter og sykdommer på gåsemure
Bakkesmyger - Pyrgus malvae: Vanlig i lavlandet på Østlandet og Sørlandet. Larven lever på jordbær (Fragaria), mure (Potentilla) og kattost (Malva). Forpupningen skjer mellom sammenspunnede blader ved foten av næringsplanten. Puppen overvintrer.